Litt bakgrunn om karate
På Okinawa hadde man fra gammelt av utviklet et kampsystem som ble kalt Tode (eller Tote – kinesisk hånd). På grunn av hyppig kontakt med det kinesiske fastlandet ble denne stilarten påvirket av sør-kinesiske kampsystemer kalt Ch'uan Fa (kung fu). Dette førte til utviklingen av en ny stilart på Okinawa som ble kalt Te. Siden våpen var forbudt for bøndene på Okinawa, bestod dette systemet i all hovedsak av våpenløs kamp. Ordet «karate» kan oversettes med «tom hånd”
Hver by på Okinawa hadde sin egen te-stilart. Men det var først og fremst stilartene fra tre byer som ble dominerende. Disse var shuri-te, naha-te og tomari-te. Det er disse tre grenene som er grunnlaget for de tradisjonelle karatestilartene man finner i dag: Shotokan, Goju-Rye og shito-ryu. Siden har det oppstått stilarter som wado-ryu, kyokushinkai, shotokai, chito-ryu , samt en rekke stilarter av nyere dato.
Alt i alt er det et mangfold av karate-stilarter. Flere av de nyere stilartene har forandret seg mye fra sine røtter og er i dag mer sport enn kampkunst. Tradisjonell karate bestreber seg derimot på å beholde sine røtter, og videreføre karate som en sann kampkunst.
Kion (grunnteknikker)
Denne delen består av grunnleggende trening, hvor man lærer de grunnleggende spark-, slag- og blokkeringsteknikkene. Disse repeteres og terpes, slik at de stadig blir bedre og mer naturlige. Man trener både på enkeltteknikker og teknikker satt sammen i kombinasjoner. God basic er grunnsteinen for videre utvikling i kata og kumite.
Kata (mønster)
Kata er selve hjertet i de fleste karatesystemene, selve arven fra "gamledager". En kata består av en rekke teknikker og bevegelser, satt sammen i et fast mønster som skal simulere en kampsituasjon. Antallet teknikker varierer fra et tyvetalls til 50-60 teknikker, forskjellig fra kata til kata. Det som er viktig for at en kata skal være en kata, er ikke bare å kunne teknikkene godt. Det gjelder også å ha god styrke ikke bare i slag og spark, men også i blokkeringer. Armer og ben må gå synkronisert slik at ikke armene kommer før bena eller motsatt. Kampropet Kiay er også viktig. Dette kampropet blir gjentatt to eller flere ganger i en kata, ved et "høydepunkt". Kampropet er også en viktig del av kataen, og meningen er å skremme motstanderen og å bygge opp eksplosivitet og troverdighet i kataen. Ordet Kiay betyr å "rope". De fleste teknikkene er kamuflerte selvforsvarsteknikker.
Antall kataer kan variere fra stilart til stilart. Kataene kan sammenlignes med en database, hvor all informasjon ligger lagret. Denne informasjonen er alt fra enkle selvforsvarsteknikker til mer avanserte detaljer og ideer. Det er vanskelig å si med sikkerhet når de forskjellige kataene oppstod, men man vet med sikkerhet at noen av dem stammer tilbake til 1600-tallet.. Det har også blitt hevdet at noen strekker seg tilbake til Kina og Shaolin-tempelet.
For å kunne gradere videre til neste grad, skal du blant annet gjennom din grads kata. Om Sensei / Shihan godtar din kata, og du presterer bra under Kion og Kumite , vil du gå én grad høyere opp i systemet.
Kumite (kamp)
Kumite er kampdelen i karate. Tidligere kunne dette gå ganske hardt for seg, spesielt i tiden før og under 2.verdenskrig. En vanlig treningskamp kunne da ofte resultere i brukne ribbein, utslåtte tenner, knekte neser og det som verre var.. Forståelig nok forsøkte man siden å finne en tryggere måte å trene kumite på. Full kontakt var ikke forsvarlig (i Kyokushinkai-stilarten har fullkontakt fremdeles en stor plass i konkurranser i dag), ingen kontakt var ikke realistisk nok, og boksehansker og vester hindret teknikker og bevegelse. Man kom til slutt fram til det vi i dag kaller "skintouch".
D.v.s. at man lærer å kontrollere teknikkene sine til en slik grad at man stopper slaget idet man berører motstanderen. Dette krever selvfølgelig god kontroll og beherskelse, og det er en av grunnene til at kihon (basic) er så viktig. I karate legger man stor tyngde på det å beherske teknikkene riktig, slik at ingen kommer til skade. Slagene er kun ment for å skape et visst bilde av hva som hadde skjedd i fri kamp. Man begynner kumite-trening først med avtalte teknikker og går gradvis videre til fri sparring.
Gradering
Gradering blir gjort for å stadfeste at man har utviklet sine kunnskaper og ferdigheter innen karate. Alle karatekaer bærer et belte rundt livet som viser hvilken gradering man har klart og såldes hvilken grad man har.
Gradering skjer som oftest hvert halve år, avhengig av ferdigheter, klubb og stilart.
Karate er en samlebetegnelse på mange stilarter, som har forskjellige måter å gradere på, forskjellige farger på beltene, forskjellige kataer og tradisjoner.
Personlig utvikling
Å opparbeide erfaring og den sikkerhet man trenger for best mulig å takle en potensielt farlig situasjon, er bare ett av formålene ved å drive med kampsport. Like viktig er det at seriøse stilarter også kan bidra til personlig utvikling. Bedre motorikk, koordinasjon og konsentrasjon er noen effekter av seriøs trening. Andre kan være bedre selvtillit, bedre helse og økt overskudd og pågangsmot.
